Søk
Close this search box.

OM ASK

Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for alternative og/eller supplerende kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen, dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som kan støtte eksisterende tale som er utydelig eller svak. Dette kalles supplerende kommunikasjon. Alternativ og supplerende kommunikasjon forkortes ofte til ASK.

ASK kan sies å være alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til. Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter. Handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av andre kan også omtales som ASK. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å ta i bruk hjelpemidler for at personen skal forstå og bli forstått. Dette kan være slike ting som kommunikasjonsbøker, tematavler eller talemaskiner.

Arbeid med ASK innebærer alltid at man er opptatt av hvordan man kan skape et godt språkmiljø for personen, og hvilke ferdigheter kommunikasjonspartnerene bør ha.

Forskjellige behov for ASK
Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Andre har behov for kommunikasjonsformer som kan støtte en eksisterende tale som er forsinket, utydelig eller svak. Enkelte mennesker får aldri talespråk mens andre kan ved hjelp av ASK utvikle talespråk.

Noen personer forstår alt som sies av andre, men mangler selv talen. Andre mennesker både mangler talespråk og har en forsinket eller avvikende språkforståelse. Det finnes også mennesker som har liten eller ingen forståelse for hva som blir sagt av andre.

Til venstre finner du undersider med blant annet brosjyrer og film om ASK og informasjon om videreutdanning innen ASK.

ULIKE KOMMUNIKASJONSLØSNINGER

Kommunikasjonsløsninger kan være både i papirform og teknologiske. Ofte har man behov for ulike løsninger avhengige av situasjon og kommunikasjonspartner.

Ikke-teknologiske løsninger (ofte kalt papp-tech løsninger). Disse løsningene er vanligvis mest utbredt, og er alltid gode å ha som «back-up» når de elektroniske løsningene ikke virker eller må på reparasjon eller oppdatering. Papirløsningene kan i tillegg være en god løsning når kommunikasjonspartnerne som skal programmere ikke kjenner seg teknisk nok kompetente til dette. 

Eksempler på ikke-teknologiske løsninger er tematavler, enkle symbolkort, enkle- og avanserte kommunikasjonsbøker (noen av disse kan være oppbygd etter PODD-prinsippene). Man kan benytte word og power-point til å lage slikt materiell, men er best hjulpet av å lage materiellet i verktøyprogram som er beregnet for å lage kommunikasjonsløsninger. En del av disse programmene kan siden overføre det som er tilpasset for papir til talemaskiner med litt bearbeiding. Eksempler på slike verktøyprogram er Symwriter (tidligere Skrive med bilder), SymbolMate, Programsnekker, Boardmaker og Inprint. Nedenfor finnes noen eksempler på papp-tech løsninger:

Nedenfor finnes noen eksempler på low-tech løsninger.

Lav-teknologiske løsninger (ofte kalt low-tech løsninger). Dette kan være talemaskiner uten dynamiske display (flere lag). Man benytter ett og ett overlegg i gangen, og må skifte overlegg/tavle når man skifter tema. Maskinene leveres ofte tomme, slik at overleggene må lages før man kan benytte maskinene. Man må også spille inn lyd på utsagnene på de fleste maskintypene. Low-teck løsningene kan også være enkle brytere med ett eller noen få talte utsagn.

Nedenfor finnes noen eksempler på low-tech løsninger.

Lav-teknologiske løsninger (ofte kalt low-tech løsninger). Dette kan være talemaskiner uten dynamiske display (flere lag). Man benytter ett og ett overlegg i gangen, og må skifte overlegg/tavle når man skifter tema. Maskinene leveres ofte tomme, slik at overleggene må lages før man kan benytte maskinene. Man må også spille inn lyd på utsagnene på de fleste maskintypene. Low-teck løsningene kan også være enkle brytere med ett eller noen få talte utsagn.

Nedenfor finnes noen eksempler på low-tech løsninger.

BROSJYRER ASK

FILMER OM ASK

VIl du vite hva jeg har å si?

På denne siden deler vi lenker til filmer som viser bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon i ulike situasjoner og på mange forskjellige måter.

“Vil du vite hva jeg har å si?” – filmer om ASK
Snöball film og ISAAC Norge har med støtte fra Extrastiftelsen produsert korte informasjonsfilmer om mennesker som bruker ASK i ulike livssituasjoner. Du kan se filmene her:

I tillegg er det laget en film med støtte fra Utdanningsdirektoratet om elever som bruker ASK. Du kan se filmen her:

Filmer fra Statped

Statped har gitt ut flere filmer, du finner de under “læringsressurs” på www.statped.no:

Eskil prater med hendene

Linnea styrer dataen med øynene

Andre filmer:

Hanne og Marianne Semner har sammen med NAV kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse laget filmen:

Hanne snakker med øynene 

VIDEREUTDANNING INNEN ASK

Lærerløftet tilbyr gode ordninger for videreutdanning for lærere. Du kan søke på midlene for å ta ASK-utdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Dette er en videreutdanning for mange,:lærere, logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, spesialpedagoger, miljøterapeuter, assistenter i barnehage og skole, psykologer og hjelpemiddelkonsulenter/ASK konsulenter. Studiet vil også være interessant for foreldre.

Informasjon om ASK-studiet finner du her.

LANSERING AV NETTSIDER OM ASK PÅ KUNNSKAPSBANKEN

Nå har NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
lansert sider om kommunikasjon på www.kunnskapsbanken.net med informasjon om hjelpemidler og
tilrettelegging for mennesker med behov for alternativ og supplerende
kommunikasjon (ASK).

Informasjon om  ASK på Kunnskapsbanken.

 Sidene finner dere på: www.kunnskapsbanken.net/kommunikasjon  

 På YouTube finner dere en kort video som presenterer sidene: https://www.youtube.com/watch?v=3aKiyxtAUOQ

isaac logo
Logg inn